– Jeg vil ha cash flow
«Betaler selskapet 12 prosent rente i dagens marked, er det mest sannsynlig søppel, sier Heimdal forvalter Erik Hagerup, som knuser konkurrentene med nytt fond.»
Nordiske høyrentefond har seilt opp som et attraktivt sparealternativ til aksjefond. Med nye skatteregler som fjerner den løpende beskatningen på 22 prosent, har rentefondene fått enda et løft. Finansavisen har gått gjennom de beste fondene etter første halvår, og det soleklart beste fondet hittil i år er Heimdal Høyrente Pluss.
– Det viktigste vi gjør, er faktisk å ikke tape penger. For taper vi penger, må vi jobbe så inni helvette for å tjene det inn igjen, sier forvalter Erik Hagerup.
«Betaler selskapet 12 prosent rente i dagens marked, er det mest sannsynlig søppel, sier Heimdal forvalter Erik Hagerup, som knuser konkurrentene med nytt fond.»
Nordiske høyrentefond har seilt opp som et attraktivt sparealternativ til aksjefond. Med nye skatteregler som fjerner den løpende beskatningen på 22 prosent, har rentefondene fått enda et løft. Finansavisen har gått gjennom de beste fondene etter første halvår, og det soleklart beste fondet hittil i år er Heimdal Høyrente Pluss.
– Det viktigste vi gjør, er faktisk å ikke tape penger. For taper vi penger, må vi jobbe så inni helvette for å tjene det inn igjen, sier forvalter Erik Hagerup.
Knuser konkurrentene
Heimdal Høyrente Pluss har levert 8,5 prosent avkastning så langt i år. Det er over to prosentpoeng bedre enn nærmeste konkurrent, Kraft Corporate Bonds på 6,2 prosent, og mer enn det dobbelte av nummer 10. Ifølge Hagerup ville avkastningen i fondet ligget på rundt 6,5 prosent, selv uten den aller beste enkeltinvesteringen. Altså fortsatt bedre avkastning enn nummer to.
– Det er kun på grunn av hvordan fondet er strukturert, sier Hagerup.
Fondet har blant annet et mandat som skiller seg fra bransjekollegene. Det kan investere i opptil 100 prosent av gjelden til ett enkelt selskap, og opptil 25 prosent av kapitalen kan plasseres utenfor Norden. I andre nordiske fond er total eierandel som hovedregel begrenset til 10 prosent.
Heimdal Høyrente Pluss har levert 8,5 prosent avkastning så langt i år. Det er over to prosentpoeng bedre enn nærmeste konkurrent, Kraft Corporate Bonds på 6,2 prosent, og mer enn det dobbelte av nummer 10. Ifølge Hagerup ville avkastningen i fondet ligget på rundt 6,5 prosent, selv uten den aller beste enkeltinvesteringen. Altså fortsatt bedre avkastning enn nummer to.
– Det er kun på grunn av hvordan fondet er strukturert, sier Hagerup.
Fondet har blant annet et mandat som skiller seg fra bransjekollegene. Det kan investere i opptil 100 prosent av gjelden til ett enkelt selskap, og opptil 25 prosent av kapitalen kan plasseres utenfor Norden. I andre nordiske fond er total eierandel som hovedregel begrenset til 10 prosent.
– Mest sannsynlig søppel
– Hva er det viktigste du ser på når du vurderer et selskap?
– Jeg vil ha cash flow. Mange dealer der ute skal brukes til å finansiere capex-behovene til selskapet. Det holder vi oss stort sett unna.
Forvalteren sier at noen av dealene han ser i dagens marked minner litt om den svenske eiendomsbølgen i 2020, og at han særlig holder seg unna bølgen med datasenterobligasjoner som har skylt over markedet de siste månedene.
– Betaler selskapet 12 prosent rente i dagens marked, er det mest sannsynlig søppel.
– Hvor lang tid bruker du på å vurdere hvert enkelt case?
– Vi bruker fem minutter på å skjønne om dette er noe vi skal grave i eller ikke. Så graver vi oss litt mer inn i ting hvis vi synes det «lukter litt fugl».
– Hva er det viktigste du ser på når du vurderer et selskap?
– Jeg vil ha cash flow. Mange dealer der ute skal brukes til å finansiere capex-behovene til selskapet. Det holder vi oss stort sett unna.
Forvalteren sier at noen av dealene han ser i dagens marked minner litt om den svenske eiendomsbølgen i 2020, og at han særlig holder seg unna bølgen med datasenterobligasjoner som har skylt over markedet de siste månedene.
– Betaler selskapet 12 prosent rente i dagens marked, er det mest sannsynlig søppel.
– Hvor lang tid bruker du på å vurdere hvert enkelt case?
– Vi bruker fem minutter på å skjønne om dette er noe vi skal grave i eller ikke. Så graver vi oss litt mer inn i ting hvis vi synes det «lukter litt fugl».
Finner dealene selv
Forvalteren forteller at den største verdiskapningen han gjør, er å lese markedet for dealer som potensielt kan komme.
Han trekker frem oljeserviceselskapet Archer som et nylig eksempel. I stedet for å bli med på en emisjon i markedet, tilbød Heimdal 24 millioner dollar direkte til selskapet, og trakk opp den eksisterende lånerammen.
– Vi kjøper heller noe vi vet går bra, enn å kjøpe nye utstedere som er usikre.
– Hvis du sitter som forvalter og bare venter på at det skal tikke en mail inn i innboksen din, så tror jeg det går helt greit. Men skal du være next level, må du nesten være med å finne dealene selv.
Forvalteren sikter til en såkalt «reverse inquiry», som går ut på at investorer når ut til et selskap og tilbyr dem penger, i stedet for motsatt, som er det mest vanlige. Han begrunner denne strategien med at han får presentert mye forskjellig.
– Selv om det blir presentert fra de store meglerhusene, er det ikke alltid gitt at det er en bra deal. Alle Powerpointene er jævla fine, alle presentasjonene ser rett og slett skambra ut. Men vi prøver å investere i selskaper som faktisk har operasjonell kontantstrøm til å betjene både rente og litt vekstinvesteringer.
Forvalteren forteller at den største verdiskapningen han gjør, er å lese markedet for dealer som potensielt kan komme.
Han trekker frem oljeserviceselskapet Archer som et nylig eksempel. I stedet for å bli med på en emisjon i markedet, tilbød Heimdal 24 millioner dollar direkte til selskapet, og trakk opp den eksisterende lånerammen.
– Vi kjøper heller noe vi vet går bra, enn å kjøpe nye utstedere som er usikre.
– Hvis du sitter som forvalter og bare venter på at det skal tikke en mail inn i innboksen din, så tror jeg det går helt greit. Men skal du være next level, må du nesten være med å finne dealene selv.
Forvalteren sikter til en såkalt «reverse inquiry», som går ut på at investorer når ut til et selskap og tilbyr dem penger, i stedet for motsatt, som er det mest vanlige. Han begrunner denne strategien med at han får presentert mye forskjellig.
– Selv om det blir presentert fra de store meglerhusene, er det ikke alltid gitt at det er en bra deal. Alle Powerpointene er jævla fine, alle presentasjonene ser rett og slett skambra ut. Men vi prøver å investere i selskaper som faktisk har operasjonell kontantstrøm til å betjene både rente og litt vekstinvesteringer.
– Kan fint bli 30 milliarder
Heimdal Høyrente Pluss ble lansert 1. oktober 2025 og har på rundt ni måneder vokst til 2,9 milliarder kroner i forvaltningskapital. Bare den siste måneden har fondet fått inn 400 millioner, og på tirsdag kom det inn ytterligere 370 millioner.
– Det kan fint bli 30 milliarder, sier Hagerup.
– 30 milliarder? Uten problem?
– Uten problem.
Han forklarer det med at han kan planlegge likviditeten bedre enn tradisjonelle høyrentefond. Fondet har tegning bare én gang i måneden, og investorer må varsle innløsning minimum én kalendermåned i forkant. Til sammenligning må tradisjonelle høyrentefond gjerne holde 10–15 prosent i cash for å møte uttak.
– Den eneste gangen jeg har cash, er for å ha penger til valutasikringene. Alle investeringene i fondet valutasikres, sier han.
I tillegg til at han kan være fullinvestert til enhver tid, tar han også mer konsentrerte posisjoner. Det gir høyere konsentrasjonsrisiko enn i flaggskipfondet Heimdal Høyrente. Plussfondet har 47 utstedere i porteføljen, mot 74 i flaggskipet.
– Det er et klart det gir høyere konsentrasjonsrisiko, sier Hagerup.
Samtidig demper innlåsningen risikoen den andre veien, mener han.
– Det som ofte er ødeleggende for avkastningen til et fond, er når du får svære uttak på veldig kort tid, og at du må jobbe hardt for å rebalansere porteføljen.
– Dette er en fondsstruktur jeg egentlig har hatt på tegnebrettet i seks–syv år. Vår jobb er å åpne opp en kanal for kundene inn til nordisk high yield, uten at vi skrur dem på marginer.
Heimdal Høyrente Pluss ble lansert 1. oktober 2025 og har på rundt ni måneder vokst til 2,9 milliarder kroner i forvaltningskapital. Bare den siste måneden har fondet fått inn 400 millioner, og på tirsdag kom det inn ytterligere 370 millioner.
– Det kan fint bli 30 milliarder, sier Hagerup.
– 30 milliarder? Uten problem?
– Uten problem.
Han forklarer det med at han kan planlegge likviditeten bedre enn tradisjonelle høyrentefond. Fondet har tegning bare én gang i måneden, og investorer må varsle innløsning minimum én kalendermåned i forkant. Til sammenligning må tradisjonelle høyrentefond gjerne holde 10–15 prosent i cash for å møte uttak.
– Den eneste gangen jeg har cash, er for å ha penger til valutasikringene. Alle investeringene i fondet valutasikres, sier han.
I tillegg til at han kan være fullinvestert til enhver tid, tar han også mer konsentrerte posisjoner. Det gir høyere konsentrasjonsrisiko enn i flaggskipfondet Heimdal Høyrente. Plussfondet har 47 utstedere i porteføljen, mot 74 i flaggskipet.
– Det er et klart det gir høyere konsentrasjonsrisiko, sier Hagerup.
Samtidig demper innlåsningen risikoen den andre veien, mener han.
– Det som ofte er ødeleggende for avkastningen til et fond, er når du får svære uttak på veldig kort tid, og at du må jobbe hardt for å rebalansere porteføljen.
– Dette er en fondsstruktur jeg egentlig har hatt på tegnebrettet i seks–syv år. Vår jobb er å åpne opp en kanal for kundene inn til nordisk high yield, uten at vi skrur dem på marginer.
Ingen performance fee
Kunder som kommer inn med under 50 millioner betaler 0,85 prosent i årlig forvaltningshonorar. Over 50 millioner betaler 0,70 prosent. Fondet har ingen performance fee, noe Hagerup mener er avgjørende for både kundene og for hvordan han selv forvalter.
– Det som ødelegger avkastningen i mange høyrentefond, er at forvalter har performance fee. De tar større risiko, men stikker av med de gode årene hvis ting går veien.
– De som sier at man ikke blir incentivert til å ta mer risiko med performance fee, de lyver.
Med et flatt honorar slipper han selv fristelsen, mener han.
– Det incentiverer meg til å skape jevn, stabil avkastning over tid. «Det e jabnå så dræge», som vi sier på Jæren.
Kunder som kommer inn med under 50 millioner betaler 0,85 prosent i årlig forvaltningshonorar. Over 50 millioner betaler 0,70 prosent. Fondet har ingen performance fee, noe Hagerup mener er avgjørende for både kundene og for hvordan han selv forvalter.
– Det som ødelegger avkastningen i mange høyrentefond, er at forvalter har performance fee. De tar større risiko, men stikker av med de gode årene hvis ting går veien.
– De som sier at man ikke blir incentivert til å ta mer risiko med performance fee, de lyver.
Med et flatt honorar slipper han selv fristelsen, mener han.
– Det incentiverer meg til å skape jevn, stabil avkastning over tid. «Det e jabnå så dræge», som vi sier på Jæren.
Disclaimer: Denne informasjonen er utarbeidet i markedsføringsøyemed. Dette dokument / innhold er distribuert til kunder i verdipapirfond under vår forvaltning eller personer og foretak i kontakt med forvaltningsselskapet. Vi gir ingen anbefalinger om kjøp eller salg av verdipapirer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ så vel som positiv. I forkant av investering i verdipapirfond anbefaler selskapet å lese nøye fondets prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjon. Prospektet, vedtekter og nøkkelinformasjon bør leses i sammenheng for å få et komplett bilde av verdipapirfondets risiko- og investeringsprofil.